fredag 22. januar 2016

Fruktbar jord



«Fruktbar jord ble målt opp til meg, en herlig eiendom ble min» (Salme 16, 6).


Uansett hva man måtte tenke om muligheten til å gjøre noe med de voksne, er det en utbredt oppfatning at det er håp for barna. «Jeg oppfatter den eksisterende generasjon som tapt», har en ledende, liberal politiker uttalt. «Mitt eneste håp er at barna har en bedre mulighet. Utdannelse vil bety mye.»


Men dessverre ser det ikke ut til at de destruktive omgivelsene vi tilbyr barna blir noe bedre. På mange måter utvikler de seg til det verre. Forverringen av livsforholdene for folk i de store byene er oppfattet som et helt udiskutabelt faktum blant sosialøkonomer. Landlige omgivelser er en forutsetning for en sunn befolkning. Derfor er det sterkt beklagelig at landsbygdene avfolkes mens byene, og særlig London, kan fråtse i arbeidskraft de ikke kan gjøre seg bruk av. Som følge av dette lider barna.
Barn som vokser opp i byer opplever mange ulemper som fetteren på landet slipper. Men for hvert år blir det flere barn i byene og færre søskenbarn på landet.
For å fostre sunne barn, trenger man først et hjem, dernest melk, dernest frisk luft og for det fjerde, muligheten til å leke og utvikle seg i grønne omgivelser, mellom trær og under en blå himmel.
Dette er slikt barn på landet kan oppleve, eller som de opplevde den gang de bodde på landet. For byene kaster nå lange skygger over jord og eng, og selv i de mest landlige strøk blir den som arbeider med kyrene ofte nektet den melk som barna hans trenger.

Kravene man blir møtt med i byene brer seg til arbeidsfolk over hele landet. Melk blir erstattet med te, dårlig vann og øl. Den neste generasjon blir margstjålet helt fra vuggen av.
Men om et barn som vokser opp på landet bare får skummet melk, og kanskje lite av det, til og med, har det fremdeles muligheten til å leke og arbeide i frisk luft. Et slikt barn får et sunt forhold til sine omgivelser, det får kontakt med livet i nærmiljøet, i menigheten og på gården.
Et slikt barn slipper å være en menneskelig maur som løper fram og tilbake på den harde veien som de store byenes maurtuer representerer.

Du Kristus som går blant menneskene! Jeg takker deg for alt som er godt der hvor jeg får bo og være.
Jeg ber for dem som lever i usunne omgivelser, farlige og nedbrytende, og for alle som i flid og ydmykhet arbeider, ofte uten å bli sett, for å gjøre livet bedre for andre: Offentlig ansatte, hjelpearbeidere, bygningsarbeidere, prester og menighetsarbeidere. Jeg ber deg velsigne alt de gjør for andre. Amen.


Fra andaktsboka «Through the year with William Booth. 365 daily readings from William Booth, founder of The Salvation Army», redigert av Stephen J. Poxon.
Dette er betraktningen for 22. januar. Teksten er opprinnelig hentet fra boka «In Darkest England – and the Way out».
Den liberale politikeren han henviser til, var trolig William Gladstone (1809 – 1898), som var statsminister fire ganger under dronning Victoria.


Norsk oversettelse ved Nils-Petter Enstad

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar