Det er gått 60 år siden England vedtok loven som forbød slaveri, og betalte 40 millioner pund for dette som kompensasjon til de som hadde slaver.
Vi har aldri sluttet å skryte av dette.
Med ved vår egen dørstokk, fra Plymouth til Petershead, ligger dette store, menneskelige kontinent der tre millioner mennesker fortsatt er slaver.
Noen av dem er slaver under herrer som er minst like brutale og nådeløse som noen slavedriver på de vestindiske øyer kunne være, og alle er slaver under fornedrelse og fortvilelse.
Kan vi gjøre noe for dem? Er det noe som kan gjøres for dem?
Eller skal disse millionene betraktes som et problem som det er like umulig å gjøre noe med som med Londons kloakk som, illeluktende og etsende, følger Themsens tidevann ved flo og fjære?
Er denne fortapte tidendepart av folket helt borte fra tankene til de ni tiendedeler hvis hjem de lever og dør rundt?
Selvsagt, i en så stor gruppe mennesker vil det alltid være noen som er uhelbredelig syke både moralsk og fysisk, noen det faktisk ikke kan gjøres noe for, noen som får selv den største optimist til å fortvile, og som det ikke finnes annen hjelp for enn den trygghet og beskyttelse som ligger i å få plass på et asyl eller en institusjon. Men er ikke én av ti en skandaløst høy andel? I det gamle Israel ble én av 12 stammer for å tjene i Herrens tempel (5 Mos 10,8), mens vi setter av én av ti av «Guds engelskmenn» til å tjene tvillingdjevlene Nød og Fortvilelse!
Ifølge anerkjente politikere og forretningsfolk lever mellom to og tre millioner innbyggere her i landet i fattigdom og fornedrelse, andre sier tallet er mellom tre og fire millioner – det er like mange som det er innbyggere i de største byene. Andre opererer med andre tall, men jeg må si: Jeg synes det er mange nok dersom det er slik at denne nødlidende hær teller tre millioner, er det mange nok!
Vår gjenløser, du som blir vred i møtet med slaveri og utnyttelse!
Jeg ber for dem som sitter i det grusomme garnet til harde, urettferdige arbeidsgivere og skruppelløse undertrykkere!
Herre! Hjelp dem!
Amen!
Fra andaktsboka «Through the year with William Booth. 365 daily readings from William Booth, founder of The Salvation Army», redigert av Stephen J. Poxon.
Dette er betraktningen for 31. januar. Teksten er opprinnelig hentet fra boka «In Darkest England – and the Way out», som kom ut i 1890.
Politikerne og andre som det refereres til i teksten er nevnt ved navn i boka, men disse navnene gir liten mening for norske lesere.
Oversettelse: Nils-Petter Enstad
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar