Forfatter
Tidligere offiser i Frelsesarmeen
En augustdag for 110 år siden ble Frelsesarmeens grunnlegger William Booth «forfremmet til herligheten», som en gjerne sier i armeen når noen går bort. Da var han blitt 82 år gammel, og det var gått 47 år siden den sommerkvelden da han kom hjem til sin kone og sa: - Kate, jeg har funnet min livsoppgave.
Han var 36 år og sto uten noen fast inntekt. Kona Catherine var gravid med parets sjuende barn. Livsoppgaven han så for seg var å forkynne evangeliet for de aller fattigste og elendigste på Londons østkant. – Den kvelden ble Frelsesarmeen født, sa han senere, selv om det først var 13 år senere, i 1878, at bevegelsen fikk det navnet den i dag er verdenskjent under.
Til andre land
Fra den beskjedne starten i 1865 utviklet den nye bevegelsen seg raskt, og spredte seg til en rekke andre land: USA og Frankrike i 1881, Sverige og Sveits i 1882, Danmark i 1887, Norge i 1888. Med oppstarten i det afrikanske landet Guinea i februar 2022 har Frelsesarmeen nå virksomhet i 133 land.
Når Frelsesarmeen kom til nye land i disse første tiårene, var reaksjonen alltid den samme: Latterliggjøring, motstand og mange steder ren forfølgelse. Men med tiden snudde dette, og bevegelsen ble langsomt først godtatt, så respektert og etter hvert beundret.
Dit var man nok kommet da William Booth 24. juni 1904 ble invitert til Buckingham Palace og audiens hos kong Edward VII.
Den 63 år gamle kongen hadde bare sittet tre år på tronen, men representerte likevel på mange måter noe nytt og frisk, sammenliknet med sin mor, dronning Victoria.
Samtale
Kongen var en stor beundrer av William Booth og hans bevegelse, og i samtalens løp spurte han hvordan de andre kirkesamfunnene nå betraktet generalens arbeid og metoder.
- Deres Majestet! De kopierer meg, svarte generalen; selvbevisst, men sikkert med et glimt i øyet.
Og han hadde sine ord i behold.
Allerede i 1882 hadde man innen den anglikanske kirke startet «The Church Army», som arbeidet mot mange av de samme gruppene som Frelsesarmeen og brukte mange av de samme metodene.
Da kongen ba generalen skrive en hilsen i gjesteboka hans, skrev William Booth:
«Your Majesty,
Some men`s ambition is art,
Some men`s ambition is fame,
Some men`s ambition is gold.
My ambition is the souls of men.
William Booth»
Dette kan oversettes med: «Deres Majestet! Noen tørster etter kunst, noen tørster etter berømmelse, noen tørster etter rikdom. Jeg tørster etter menneskesjeler! William Booth.»
Ifølge en av Booths biografer, Richard Collier, var det etter dette besøket at engelske aviser sluttet å bruke anførselstegn rundt Booths tittel som general.
Sitater
William Booth var en kristen leder som hadde ordet i sin makt.
Han var en god retoriker og kunne framstå som replikksterk.
Det er laget samlinger med utsagn fra hans munn og penn. Ikke alle er like historisk autentiske, slik det iblant skjer med utsagn fra replikksterke ledere.
Av de utsagnene som lar seg historisk bekrefte, er kanskje uttalelsen han ga til en amerikansk avis ved årsskiftet 1899/1900 best kjent.
Der svarte han på hva han betraktet som det nye århundrets sterkeste utfordringer. Svaret blir ofte henvist til som «en profeti» og gis iblant en annen form enn den generalen selv ga.
Et annet klassisk sitat er avslutningen av hans siste, offentlige tale: «Så lenge kvinner gråter som nå…».
Hilsenen han skrev i kongens gjestebok sier noe om den personlige motivasjonen hos den gamle krigeren, og om hans brennende ønske om at mennesker skulle ta imot Jesus som sin frelser. Det var det som var hans livsoppgave.
Litteratur:
Collier, Richard: «Generalen. William Booth og Frelsesarmeen» (Oslo, 1965)
Enstad, Nils-Petter (red.): «Så lenge… William Booth for 100 år siden - og i dag» (Oslo, 2012)
Illustrasjon: Minnesmerket på graven til Catherine og William Booth i London
